Planteerfaringer + litt Mari gjør ting hun ikke kan: Trimmer sukkulent!

For en uke siden fikk jeg et tilskudd til plantesamlingen min da jeg arvet en geranium, eller pellargonia om du vil, av bestemoren min, Dette innlegget skal handle om hverken geraniumen/pellargoniaen eller bestemor, men hva dette har gjort med meg. Jeg har nemlig fått meg selv til å håpe at jeg kan få grønne fingre! Den siste uken har jeg funnet meg selv i å lete etter bøker om pellargonier, lest på nettet om hvordan man potter om og tar vare på sånne grønne voksende saker, og jeg har vært på jakt etter gjødsel, saks og jord for å kunne stelle med min lille "stuehage". Den er av det robuste slaget; to orkideer, en sukkulent og nå også en geranium (ok, pellargonia).

Jo, jeg har vel alltid hatt en plante der jeg har bodd, med vekslende hell. Min første orkide fikk jeg som førsteårsstudent av min daværende kjæreste. Ett eggeglass med vann i uka var nok, hadde jeg lært, så det fikk den, bokstavelig talt. Det tok ikke lang tid før denne orkideen var ganske så pjusk. Uerfaren som jeg var med orkideeer, klarte jeg ikke å få den pigg igjen, og den havnet i bosset. Kjæresten, som hadde hatt et forslag om at denne planten skulle symbolisere vår kjærlighet, fortalte at han faktisk hadde satt et merke på potten under, for å se om jeg hadde erstattet den hvis den kom til å dø. Så troen på at det skulle gå bra, i dobbel forstand, hadde han kanskje ikke? 

Senere skaffet jeg meg en grønn plante som hadde plass i vinduet på soverommet der jeg bodde. Den trivdes veldig bra, og rager i dag ca. 2 meter i været hjemme hos mor og far, i en altfor trang potte. En stund senere, da jeg holdt til nord for polarsirkelen, hadde jeg så lyst på en rød begonia, og kjøpte meg det. Denne holdt ut i tre uker før den rett og slett råtnet på rot av overvanning... Noen planter har jeg altså på samvittigheten, og jeg er nå spent på om sukkulenten vil klare seg.

Den har nemlig blitt frisert i dag. Den så vel i utgangspunktet veldig fin ut, og den har holdt seg i live hos oss i over ett år, og da er det ikke blomsterbutikken sin fortjeneste lenger, tenker jeg. Grunnen til at jeg ville trimme den, var at den var blitt ganske stor, rett og slett. Når jeg tenker på det nå, angrer jeg litt på at jeg klippet den. Men, men... Det vokser vel ut nye skudd,håper jeg. 

Her kan dere se hvordan den så ut før maltraktering. Den er en deilig sky av tykke, grønne blader:


Etter maltrakteringen ligger de friske, "chubby", grønne stiklingene i en haug ved siden av den skamklipte busken:

Siden det går an å "lage" nye planter av blader fra sukkulenten, har jeg satt en "stikling" jeg klippet av i jord. Så hvis morplanten ikke kommer tilbake med sin forhenværende bladprakt etter skamklippingen, kan jeg forhåpentligvis glede meg over en liten reservesukkulent.



    God helg videre, alle sammen! Og lykke til med beskjæring av stort og smått.

#sukkulent #trimming #jadetree

Blåveispiken

Jeg elsker blåveis. Den er et sikkert vårtegn og har den fineste blåfargen som fins. En dunete, elegant stilk gjør at den holder ut vårkalde netter, og den ser alltid strålende ut der den nikker i vårbrisen nær skogkanten. Slik husker jeg den fra våren på Østlandet, i alle fall. På Vestlandet er det annerledes. Her finnes det ikke naturlig blåveis. Men, jeg fikk et tips om at det fantes blåveis i Muséhagen ved Bergen Museum. Så, på en grå og yrete «palmelørdag», tar jeg bussen inn til sentrum, og tripper forventningsfull inn i Muséhagen på Høyden. Blikket søker mot blomsterbedene, og jeg får øye på blomster, men ikke min kjære Hepatica nobilis.

Steinbedet er det første jeg kommer til, på baksiden av De naturhistoriske samlinger. Små krokuser i en dus lillafarge titter opp overalt og hilser sola som kommer fram fra skydekket i et lite minutt. I samme stund blir jeg igjen minnet på hvor tidlig våren kommer til denne landsdelen. En rhododendron har sprunget ut og frister meg til å ta et bilde mens den bader seg i solskinnet etter et regnskyll.

Og mens jeg går der, på toppen av steinbedet, brer det seg en søtlig duft rundt meg. Jeg sniffer på alle utsprungne blomster jeg ser, inkludert rhododenronen og krokusen, men det er ikke disse som lukter. Inne blant noen større rhododendronbusker som ikke har fått blomster ennå, kan jeg se en rar vekst med bare små blomster på greinene. Det er denne som brer om seg med en duft av velbehag. Synd for den at jeg ikke er en bie. Jeg vet ikke hva den heter, da det ikke stod navn på akkurat denne veksten, men jeg synes de små blomstene ligner litt på en syrin.

Men stadig intet glimt av blåveisen. Jeg ser både iris og storvinterblom på min veg videre gjennom hagen. Det meste er ennå dekket til med bar, men det spirer så vidt i nytteveksthagen, og  blant de enda større rhododendronene på nedsiden av plantehuset vokser snøklokker og klosterklokker side om side.

 Iris

 Klosterklokke

 Snøklokke



 Storvinterblom

 

Det er fredelig å gå rundt i hagen. Det er ikke mange mennesker å se, men jeg hører at fornøyde besøkende kommer ut av kafeen på museet. Jeg er nær ved å gi opp, og jeg har nå sett mange fine blomster og vekster som jeg ikke hadde sett om jeg ikke hadde tatt turen hit. Jeg tar en runde rundt vannhagen, som heller ikke har våknet til liv etter vinteren. Da ser jeg med ett en liten vekst med dunete stilk i et ødslig bed like ved det ene «bassenget». Pulsen øker litt da jeg går nærmere. Ja, det ER blåveisen! Men så pjuskete den ser ut? Blåfargen er blass og den ser litt trist ut, nesten så man skulle tro den ikke trivdes helt... Men, allikevel, dette er et sikkert vårtegn for meg, og det er godt å vite at man kan finne en bit av Østlandsfauna midt i Bergen by.




 

Jeg bestemmer meg dermed for å gå å nyte de andre blomstene en gang til, og er samtidig fornøyd med å ha funnet hva jeg kom for.       

Nyt våren!

Blåbær, blåbær, blåbær

"Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari:

Nå går vi opp i skogen for det er så mye bær!

Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari,

for det er nok å ta av, det er mange tuer der."

Bortsett fra at Mari(damen) var den eneste av de ovennevnte som var på blåbærtur forrige helg, stemte første delen av verset til Alf Prøysens "Blåbærturen". Ennå var det en del bær som ikke var modne, men det lover godt for senere turer også! Det var "nok å ta av", lell! Etter 3 timer mer eller mindre "iherdig" sanking var ca en 1/2 liter blåbær sikret.

Visste du forresten at blåbæra egentlig er svart? Den har et vokslag utenpå som gjør at den ser blå ut. Før trodde folk at blåbær uten dette vokslaget hadde blitt slikket på av padder, ormer eller troll. (http://artikkel.ut.no/ikke-bare-blabaer-1.7228746)

Siden jeg er "une loup" etter pannekaker med blåbær, så måtte det bli blåbærsyltetøy av det meste. Fikk nesten fylt opp et 400 ml glass med kokt blåbærsyltetøy. Uten bruk av syltepulver ble det ganske så flytende, på grunn av det lave pektinnivået i blåbæra... (Hva er det man ikke lærer av "Den rutete kokeboken"? :-) )

Jeg prøvde meg også på noe jeg ikke har gjort før, nemlig å tørke blåbær. Jeg fant en fremgangsmåte på www.frukt.no. Nå hadde ikke jeg igjen så mange bær å tørke, så de fikk plass på et lite nyanskaffet fat (fra France), hvor de først lå og lufttørket i 3 dager.  

Spente var både bæra og jeg da tiden var kommet til at de skulle inn i ovnen på svak varme. 30-40 grader i 2 timer, før jeg skrudde opp varmen ytterligere til 70 grader. Mange av bærene var relativt små, og ble fortere tørre enn de større. Jeg passet godt på slik at ingen ble "svidd", om det i det hele tatt går an på så svak varme, og at de ikke sprakk.  


Og slik ble resultatet av ca 1 dl tørket bær. De er til forveksling lik pepperkorn, synes jeg! :-) Jeg tok delen "la dem ligge til de er gjennomtørre" i beskrivelsen ganske seriøst...  

Det ble ikke store mengden, men jeg fikk det til! Neste gang skal jeg øke blåbærmengden og passe på at de har omtrentlig lik størrelse. Tørkede bær oppbevares i tette bokser, mørkt og kjølig.

Disse tørkede bærene skal være med i en utstilling på biblioteket hvor jeg jobber, i anledning Forskningsdagene 2015 i september. Temaet hos oss er matauk. Så får vi se om de blir godkjente av sjefen som nettopp mat. De smaker godt, da :-)

 

Liker du best å plukke blåbær i melkespann, krus, kaffekopp, kremmerhus eller lokk?   

#blåbær #blåbærsyltetøy #konservering

Mari gjør ting hun ikke kan: Bake brød fra bunnen 2!

Til tross for gårsdagens "grovbrødfadese" gikk jeg i dag igjen i gang med en brøddeig. Denne gangen var det Ingrid (Espelid Hovig) sin oppskrift, ikke Ingers. Et finere brød enn gårsdagens grove: "Brød med havregryn og honning", fra Den rutete kokeboken.

Siden jeg fortsatt har igjen en del ingredienser etter i går, tenkte jeg at jeg måtte bruke litt av det. Da ble 1,5 dl sammalt hvete (fin) erstattet med 1,5 dl hvetekli (da tenkte jeg at den sammalte hveten ble tilsvarende grov, slik det står i oppskrifta ;-) ) 

Blanding og elting skjedde på gamlemåten, altså ikke med maskin. Denne deigen ble mer gjenkjennelig enn gårsdagens "graut"! Heve gjorde den også.

Etter å ha slått ned deigen tok jeg den over i to former, og ett emne ble stekt etterpå igjen (siden jeg fortsatt kun har to brødformer...). De fikk heve til dobbel størrelse.

Inn i ovnen (nederst) på 200 grader i 55 min, og resultatet ser lovende ut!

Nom nom, mat for mons! Baker'n er fornøyd :-D




#brød #kaku #baking #søndag #kruskakli #honningbrød #havregryn 

 

Mari gjør ting hun ikke kan: Brødbaking fra bunnen!

Etter et kvedarkurs i Bø i Telemark under studietida, satt jeg igjen med mange fine viser og stev, og ei brødoppskrift! Endelig kom dagen da jeg hadde motet til å prøve den ut; 5 år etter.

"Ingers rugbrød" heter oppskriften, og noen kjenner kanskje til den. Den ble overlevert på samme måte som visene og stevene, fra munn til penn... Til forskjell lyttet jeg kanskje med et halvt øre til denne oppskrifta da det var "visetilskuddene" jeg var mest opptatt av.

Så var det bare å dra på mjølshopping! Vanligvis trenger jeg kun en pose (brødmix), men her var det behov for litt andre saker. Solsikkekjerner ble byttet ut  med valnøtter, siden bakeren ikke er så glad i førstnevnte. Om det ble vellykket er en annen sak.

Helkornet fikk et oppkok med 4 dl av væsken (da det stod noe tilsvarende på posen). Alt det tørre ble blandet, også kruskaklien, eller sagmuggen, som det ligner litt på...

Neste utfordring var hvordan jeg skulle knuse disse linfrøene. Morter har vi ikke, men kjevla har hjulpet meg i mang ei knipe. Dermed prøvde jeg denne metoden:

Det kan ikke påstås at resultatet ble "finknuste" linfrø, men et hederlig forsøk ble gjort.

Så ble væsken blandet i. "Lunken må den kanskje være, hvis gjæren skal heve", tenkte jeg,og slik ble det. "Deigen blir ganske løs", står det i oppskriften, og ja, det ble den. Bakeren var litt skeptisk:

Så skulle deigen heves, og det gjorde den til gangs! Helt til topps av bollen nådde den. Deretter måtte neste punkt i oppskriften tolkes: "Slå deig/deg ned...". Jeg kom til beslutningen om at dette betydde at deigen skulle punkteres, men i løpet av den 1,5 timen med heving rakk jeg også å slå meg litt ned, og hekle litt...

Deigen ble deretter "spadd" opp i to former, og neste runde heving sto for tur. Denne runden ble kanskje litt for kort, da bakeren var litt utålmodig, og syntes at 1,5 time med forheving var lenge nok! Etter 15 min. i formene bar det inn i ovnen på nederste rille på 220 grader. Deretter var det bare å vente. I underkant av en time skulle det ta.

Da det nærmet seg tida, ville jeg prøve om brødene var stekt inni. Jeg tok ut det ene, og stakk en pinne inn i brødet på undersiden. Det hang igjen mye løs deig! "Au, au... Lover ikkje godt", tenkte jeg. Etter nye 5-10 min tok jeg ut det samme brødet og skar av en skalk. Brødet var langt i fra stekt... Deretter tok jeg det ut av formene, og satte dem inn igjen i enda noen minutter! Jeg trengte nemlig formene til resten av deigen. Til slutt syntes jeg at jeg måtte ta dem ut, etter ca 1t og 20 min i ovnen. Like rått som tidligere.

Min siste sjanse til å få til Ingers rugbrød i denne omgang fikk ikke heve noe i formen. Motet var litt borte, og deigen hadde hevet ganske mye i bollen mens de to andre brødene stekte. Så satte jeg ned varmen til 200 grader, og lot brødet stå i ovnen i en time, uten å åpne døra. Men like bløtt var det inni lell! Dette er resultatet etter 5 timer på kjøkkenet på en lørdag, og etter at en brødvandal har vært på ferde:




Nei, neste gang blir det Møllerens matpakkebrød som skal bakes...

Er det forresten noen som vet hva jeg gjorde galt? :-)

"Resirkkurven" er ferdig!

Hei og hopp!

Etter en skikkelig "gromsammar", med late dager og ferie, tok jeg i helga sats og heklet ferdig kurven av plastposer. ENDELIG! Da 3 av 5 blogginnlegg til nå handler om dette prosjektet, var det jammen godt å få den ferdigstilt! (Den kunne kanskje vært litt høyere, men pytt sann, nå går den nedi en skuff :-p) 

Så da gjenstår det bare å finne ut hva man skal ha oppi den:  

Hva med noen epler?


Eller kanskje kurven passer bra til å oppbevare telys i?


Eller hva med å bruke kurven på badet, med kluter i?


Eller så kan jeg ha bokmerker i den, når de ikke er i bruk (eller når boka jeg leser er digital. Thihi ;-)

 

Lover å ikke skrive mer om plastposeheklekurver. :-)

 #gjenbruk #hekling #kurv #epler #bokmerke #telys #bok

Genser til besvær

Til å nettopp ha startet å skrive blogg har jeg ikke vært særlig flink til å legge ut poster. Men, til mitt forsvar er det fotball-VM, jeg har snart ferie og jeg har vært på countryfestival i helga! Det var moro! Det ble med andre ord lite strikking :-) (Selv om togturen "heim" resulterte i en ny kjøkkenklut til mor)

Men dette innlegget skal ikke handle om VM (jo, kanskje litt) eller countryfestivaler. Da Argentina og Nederland knivet om hvem som skulle møte Tyskland i finalen en sen onsdagskveld, ble jeg endelig ferdig med en genser. Dette er den andre genseren jeg har strikket, og den skulle kjæresten skulle få...

Det var i fjor vår at jeg fikk ideen om å strikke en genser til min kjære. Derfor ruslet vi innom garnbutikken hvor oppskriftshefte, pinner og garn havnet i posen. Ved godt mot begynte strikkinga på mitt største prosjekt til nå. Dagene og ukene gikk og plutselig var det vår igjen. En liten uke før kjærestens bursdag var produktet "prøveklart".



Kjæresten tok genseren på, med strikkepinner og det hele, jeg holdt pusten, og... Genseren var for trang! Etter å ha tatt opp igjen 10 cm med stygg raglanfelling og andre strikkebommertkorrigeringer, var det altså mønsteret over brystet som skulle bli fella jeg gikk i... Jeg er alt for flink til å stramme mønstermasker, har jeg funnet ut. Mønsteret har jeg ikke orket å rekke opp igjen, så genseren får være som den er. Her er det ferdige resultatet:

 

Midt under andre ekstraomgang i semifinalen stiller en trøtt fotballseer opp på bilde. Da fortjener han vel en genser som passer? ;-)

Jaja, genseren ble jo fin, om enn litt trang over brystet. Muligens ender den opp i mitt eget klesskap. Neste gang skal ikke dette være noe problem, for da har jeg jo lært. Har også fått noen gode tips for neste prosjekt med mønsterstrikk.

Har dere laget noe som var ment til andre, men som endte opp i eget klesskap eller skuff? :-)


 

#sandnesgarn #strikking #genser #kjæresten

 

Håndarbeid og fotball-VM

Arbeidet med gjenbrukskurven fortsetter! Den største jobben er oppklipping av posene... Men her er jeg i gang med den 4. posen:

    

Hanker og sveisede ender klippes av, og deretter klippes flaket opp i en lang remse.

Ellers er det greitt å kunne ta en pause fra heklinga med litt strikking (av kjøkkenklut, forresten) og fotball-VM (i bakgrunnen: 8.delsfinalen mellom Uruguay og Colombia ;))!

Hvilke prosjekter holder dere på med når dere ser på fotball fra Brasil? :-)

#gjenbruk #plastpose #kurv #hekling #kjøkkenklut #strikking

Perleugler

Fikk lyst til å vise fram uglene mine. De er enkle å lage, og så blir de så søte :-)

Denne gjengen ser på oss mens vi ser på fjernsyn,

denne ser ut over en av de mange kanalene i Amsterdam,



 og her har det dukket opp et par i brasiliansk drakt til ære for fotball-VM ;-)

 

Å perle er moro, det vekker minner fra barndommen, og de kan brukes til så mangt:

 

 

Hva er favorittmotivet deres på perlebrettet? :-)

 

#hamaperler #perler #ugle #lykt #tulipan #skilt #bad #perlebrett

 

 

Gjenbruk i fokus

Heklet kurv av plastposer

Når man jobber i et bibliotek hender det at man kommer over nye bøker, og her om dagen var det boka Brukt på nytt av Kathrine Gregersen jeg åpnet opp og kikket i. Bildet på framsida var grunnen til at denne ble med meg hjem:

 Kurven heklet av plastposer.

(Bildet er hentet fra http://www.strikkeoppskrift.com/brukt-paa-nytt-ny-bok-fra-kathrine-gregersen)


Deretter var det bare å stupe ned i "plastposeposen" og grave etter gull! Eller i alle fall plastposer som hadde egnede farger til å bli kurv. Da jeg ikke hadde noen anelse om hvor mange poser som trengtes, valgte jeg ut en briopose med morsomme farger, og en rosa fra Indiska... Og det skulle vise seg at disse bare utgjorde bunnen av kurven! Dermed vil jeg nok neste gang bruke poser vi har mange av, og skjønner godt hvorfor Kathrine Gregersen har brukt kun Kiwiposer...

Uansett: For å få posene til å bli brukbare å hekle med, klippet jeg av de sveisede sidene og hankene. Dermed fikk jeg et stort plastflak å klippe i. Jeg klippet ca 1,5 cm fra kanten opp langsiden til det stod igjen ca 1,5 cm, dermed snudde jeg 90 grader og fortsatte bort kortsiden, og dermed snudde jeg 90 grader igjen og fortsatte ned langsiden, og slik holdt jeg på i en slags firkanta spiral.  

Med heklenål nr 5 satte jeg i gang med "mesterverket". "Plasttråden" var litt trå å hekle med, men etter at jeg hadde spist litt popcorn gled den mye bedre, hihi :-D
 

 

Synd brioposen med de fineste fargene havnet i bunnen... Et godt tips er å planlegge fargene ;-)


 

Har ennå igjen et godt stykke, men det blir spennende å se hvordan resultatet blir.

Hvordan er det med dere? Har dere tatt noe brukt og gjort det til noe nytt? :-)

#hekling #plastpose #gjenbruk #kurv

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Juli 2015
hits