Planteerfaringer + litt Mari gjør ting hun ikke kan: Trimmer sukkulent!

For en uke siden fikk jeg et tilskudd til plantesamlingen min da jeg arvet en geranium, eller pellargonia om du vil, av bestemoren min, Dette innlegget skal handle om hverken geraniumen/pellargoniaen eller bestemor, men hva dette har gjort med meg. Jeg har nemlig fått meg selv til å håpe at jeg kan få grønne fingre! Den siste uken har jeg funnet meg selv i å lete etter bøker om pellargonier, lest på nettet om hvordan man potter om og tar vare på sånne grønne voksende saker, og jeg har vært på jakt etter gjødsel, saks og jord for å kunne stelle med min lille "stuehage". Den er av det robuste slaget; to orkideer, en sukkulent og nå også en geranium (ok, pellargonia).

Jo, jeg har vel alltid hatt en plante der jeg har bodd, med vekslende hell. Min første orkide fikk jeg som førsteårsstudent av min daværende kjæreste. Ett eggeglass med vann i uka var nok, hadde jeg lært, så det fikk den, bokstavelig talt. Det tok ikke lang tid før denne orkideen var ganske så pjusk. Uerfaren som jeg var med orkideeer, klarte jeg ikke å få den pigg igjen, og den havnet i bosset. Kjæresten, som hadde hatt et forslag om at denne planten skulle symbolisere vår kjærlighet, fortalte at han faktisk hadde satt et merke på potten under, for å se om jeg hadde erstattet den hvis den kom til å dø. Så troen på at det skulle gå bra, i dobbel forstand, hadde han kanskje ikke? 

Senere skaffet jeg meg en grønn plante som hadde plass i vinduet på soverommet der jeg bodde. Den trivdes veldig bra, og rager i dag ca. 2 meter i været hjemme hos mor og far, i en altfor trang potte. En stund senere, da jeg holdt til nord for polarsirkelen, hadde jeg så lyst på en rød begonia, og kjøpte meg det. Denne holdt ut i tre uker før den rett og slett råtnet på rot av overvanning... Noen planter har jeg altså på samvittigheten, og jeg er nå spent på om sukkulenten vil klare seg.

Den har nemlig blitt frisert i dag. Den så vel i utgangspunktet veldig fin ut, og den har holdt seg i live hos oss i over ett år, og da er det ikke blomsterbutikken sin fortjeneste lenger, tenker jeg. Grunnen til at jeg ville trimme den, var at den var blitt ganske stor, rett og slett. Når jeg tenker på det nå, angrer jeg litt på at jeg klippet den. Men, men... Det vokser vel ut nye skudd,håper jeg. 

Her kan dere se hvordan den så ut før maltraktering. Den er en deilig sky av tykke, grønne blader:


Etter maltrakteringen ligger de friske, "chubby", grønne stiklingene i en haug ved siden av den skamklipte busken:

Siden det går an å "lage" nye planter av blader fra sukkulenten, har jeg satt en "stikling" jeg klippet av i jord. Så hvis morplanten ikke kommer tilbake med sin forhenværende bladprakt etter skamklippingen, kan jeg forhåpentligvis glede meg over en liten reservesukkulent.



    God helg videre, alle sammen! Og lykke til med beskjæring av stort og smått.

#sukkulent #trimming #jadetree

Én kommentar

Hildur

30.04.2016 kl.18:26

Flink du er Mari! :D Jeg er også litt sånn at jeg elsker å holde på med planter, men ofte så dør de av "mystiske" årsaker :P

Skriv en ny kommentar

maridamen

maridamen

28, Ringsaker

Bibliotekar. Samboer (ingen kjæledyr), liker å strikke, lese, trene og tutle med småting.

Kategorier

Arkiv

hits